Vi dro oss ombord etter lunch etter en god natts sövn og en lengere resa med en firehjuling som ikke hadde gått gjennom besiktningen der hjemme. En skremmende trafikk hvor de fleste ligger på hornet og tuter hele tiden. Det sedvanliga trasselet med klareringer med ulike myndigheter måtte vi selvsagt også igjennom. Da vi sluttligen kom ombord var vi både svette og skittne. Der var det også ett gjeng som ventet på oss og som gjerne ville hjem. Vi fikk unna de mest nödvendige detaljer og prat rundt overleveringen, og så hei og vell hjem. det er vanligvis takksamt när de åker og man blir ensam og kan komme i orden på lugaren og i andre henseende.

Den fölgende veckan var det konstant enten åpent skip eller tilstellninger for partners. Ett voldsomt trykk hele tiden av interesserte. Spessiellt svårt var det med alle de gjestene som skulle ombord utenom tur. D.v.s. alle som arbeidet på havnen og dems slektninger og alle bekjente av vår agent og deres slektninger. Både Peter og jeg hadde signert invitasjoner på de nevnte grupper i begrenset opplag. Men det viste seg att de tok kopier av ivitasjonene. I slutendan fant vi ut att det var lettest å slippe dem ombord istedet for å stå i timar å krangle med dem. Verdens vennligste mennesker, men de tok ikke nei for ett svar og hadde mye större tålmodighet enn oss. Klimatet var ikke så ubehagelig egentlig, omtrent som sommerens varmeste dag der hjemme og litt til. Varmt på hytten om netterna selvsagt. Men det har vi resignert med nå og klager ikke så mye lengere. Det lå bulkbåter rundt oss på alle kanter og losset kull og korn, kombinerad med en lagom bris og meget törr luft flög dammet hele tiden. Vi så fram imot å komme i sjöen å tvette ned skuta.

Den store avgangsdagen kom på lördag. Hektisk aktivitet inne i lilla kahyttan hvor det var praktiskt talt fullt med folk og papirer som skulle signeres og stemples. Det siste problemet var att vi ikke riktig ble enige om antallet avmönstrede og påmönstrede. immigrationen hadde 1 mere på begge postene enn det vi hadde. De ga ialle tilfelle opp krangelen , og jeg håper de redet ut det hele etter vår avgang.

Endelig var allt klart og ned på kaien med gaveoverrekkelser og taler samt vellsignelse av en hinduprest og alle sammen med kastemerke i pannen. Hur som helst, selve avgangen var sjeldent udramatisk og grei. Med liten trafikk , små slepebåter og lite vind. Masse kanonsmeller og allt enligt vanlig Götheborg style. Vi hadde med oss 3 lokale höydare som skulle väre med 3-4 timer nedetter kysten og sen overföres til en coastguardbåt. det begynte fint med soligt og med en lett bris fra riktig rettning.Ved middagslette kom coastguarden opp langs siden og akkuratt som forventet tygget de av litt eik og furu på röstbenkene våre og knekte noen rekkestötter. Vi fikk sluttlig jaget dem vekk til sikker avstand og overförte de 3 nevnte med vår egen gummibåt.

Nå har vi seilt i ett drygt dygn og det går med under 1 knop for tilfelle og det ser ikke direkte positivt ut med hensyn til vind de nermeste dagene. Er hele tiden ops på å holde oss langt vekk fra kysten også på grunn av rappotert piratvirksomhet i området. I tillegg har vi også urolighetene med de Tamilske tigrene. Ikke så trevligt egentlig. Den enda trösten er att ved östafrikakysten er det mye verre.

Nå får vi bare håpe på riktig vind og at brenslebeholdningen rekker, ettersom vi ikke kunne toppe opp tankene helt för avgang. Vi bestillte 18 tonn, men de kunne bare levere 16 eller 24, og vi var så dumme å si at vi kun fikk plass til maksimum 18. Ergo kom de med 16. De kunne altså ikke komme med 24 og så ta med seg tilbake de resterende 6 tonn.

Det kan gå bra alikevell.... skriver mere neste söndag .

hei då fra Gunnar kapten